Investeringer i kollektiv­transporten

Ruter har i 2024 jobbet videre med kartlegging av holdeplassers tilgjengelighets­grad. Totalt har vi nå kartlagt 4602 holdeplasser. Av disse er 1682 i Oslo, herunder 168 trikkeholdeplasser og 1514 bussholdeplasser. I Akershus har vi kartlagt 2920 bussholdeplasser, i samarbeid med Akershus kollektivterminaler. Informasjon om hver holdeplass sin grad av tilgjengelighet har vi fortløpende publisert til kundene våre via tilgjengelighetsinformasjon i Ruterappen.

Over 50 holdeplasser har blitt oppgradert med midler fra Oslopakke 3. Ved årets slutt var 8-10 tiltak fortsatt pågående. Av en ramme på 44 millioner kr går 10 millioner til Sporveien for særlig vedlikehold og rengjøring av holdeplasser, lehus og skjermer i Oslo. 34 millioner ble avsatt til oppgradering av holdeplasser i Oslo.

God informasjon på holdeplassen er viktig for kundene. Holdeplassutstyr blir imidlertid utslitt over tid, og rammes iblant av skader. Derfor har Ruter et kontinuerlig ansvar for drift og vedlikehold av holdeplassutstyr. Med en ramme på 19 millioner kr ble det i 2024 satt opp over 40 nye lehus og gjort tiltak for nye benker, sanntidsinformasjon og informasjonsskilt i Oslo. Akershus kollektivterminaler FKF har ansvar for holdeplassutstyr og tiltak i Akershus.

I samarbeid med Sporveien og Statens vegvesen har vi i 2024 gjennomført ulike tiltak for universell utforming og bedre tilgjengelighet:

• Nye ledelinjer på over 80 holdeplasser, i samarbeid med Sporveien.
• Full oppgradering av Storo plattform E og F og Vika Atrium. Oppgraderingen inkluderte nye lehus. Dette er statlige holdeplasser og arbeidet ble utført av Statens vegvesen.

Innenfor en ramme på 6,5 millioner kr har vi gjennomført tiltak for sikre, attraktive og tilgjengelige holdeplasser i Akershus. Tiltakene har omfattet blant annet nye lehus; oppgradering av grøftestopp til kantstopp med kasselstein; reasfaltering og omforming av kantlinjer som gir bedre inn- og utkjøring for bussene og økt trafikksikkerhet.

I tillegg har Akershus fylkeskommune og Akershus kollektivterminaler utført flere holdeplasstiltak for deres egne midler, blant annet vedlikeholdsarbeid og utplassering av nye lehus. En oversikt over tiltakene finnes på deres hjemmeside www.kollektivterminaler.no

En foreløpig beregning viser at det vil koste 2,4 milliarder kr å gjøre 80 % av holdeplassene i Oslo tilgjengelige. Tilgjengelighet innebærer at alle kunder kan komme seg av og på transport uten hjelp, fordi riktig kantsteinshøyde, platformbredde, sittemuligheter, universell adkomst og taktile elementer er på plass. Et eventuelt mål om å gjøre alle holdeplasser i Oslo tilgjengelige innen 2035 vil medføre et årlig investeringsbehov på omtrent 200 millioner kr.

I 2024 har Sporveien og Ruter gjennomført oppgraderingstiltak for 128 millioner kr på 26 T-banestasjoner i forbindelse med planlagt brudd på linje 5 Grorudbanen fra Risløkka ut til Vestli. Det har vært en blanding av enkle og større grep for å tilby gode reiseopplevelser på eldre stasjoner. Plattformkanter har blitt hevet og stasjoner har blitt rettet, begge deler for å sikre minst mulig gap mellom perrong og vogn. Det har i tillegg blitt installert ledelinjer, ny belysning, nye trappeneser og håndløpere.

Sporveien har i tillegg utført mange tiltak på T-banens sentrumsstasjoner. Mer informasjon er tilgjengelig på Sporveiens nettsider: Oppgradering av T-banens sentrumsstasjoner

God belysning på holdeplassen er viktig for å sikre kunden en god og trygg reiseopplevelse. Ruter har ønsket å se på rimeligere og mer bærekraftige løsninger for strøm og belysning i lehus. I 2023 besluttet vi derfor å teste ut lehus med solcelledrift på Welding Olsens vei og Møllefaret. I april 2024 var ny løsning med solcellepanel montert på begge holdeplasser. Panelet er montert på taket og lader opp et lithiumbatteri som driver holdeplassens elektriske komponenter. Dersom løsninger som dette viser seg driftssikre og effektive, vil vi kunne ordne holdeplassbelysning på steder hvor det i dag ikke finnes muligheter for vanlig strømtilkobling. Systemet skal driftes over en periode før vi konkluderer.

Den vedvarende utfordrende fremkommeligheten vi opplevde i 2023 fortsatte i 2024. Graden av forsinkelser i kollektivtrafikken har med andre ord stabilisert seg på et noe høyere nivå enn de foregående årene. Bybusser og trikker opplevde en beskjeden økning i forsinkelser i 2024 sammenlignet med 2023, mens det for regionbussene har vært en beskjeden reduksjon.
Fremkommelighet i 2024 har vært påvirket av flere faktorer:

• Utfordrende vær på vinterstid skapte betydelige fremkommelighetsutfordringer for busstrafikken.
• Store byggeprosjekter, som blant annet stengingen av Ring 1, har påvirket påvirket trafikkbildet. Stengingen av Ring 1 og tiltak i forbindelse med dette ser ut til å ha gitt både positive og negative konsekvenser for kollektivtrafikkens fremkommelighet.
• Større vedlikeholdsprosjekter for trikken, blant annet på Ekebergbanen og ved Rikshospitalet, har gjort utslag på fremkommelighet.

Gjennom samarbeidsprosjektet «Kraftfulle fremkommelighetstiltak» (KTF) mellom Ruter og Bymiljøetaten i Oslo kommune, har vi jobbet med å identifisere utfordringer og gjennomføre tiltak for å bedre kollektivtrafikkens fremkommelighet. Gjennomføring av målrettete tiltakene har som formål å korte ned reisetiden og øke forutsigbarheten for buss og trikk i Oslo. Etter ti år med KFT har prosjektet gjennomført nesten ulike 100 tiltak i Oslo, som i sum har bidratt til å gjøre kollektivtransporten mer effektiv og punktlig.

I 2024 ferdigstilte vi den åttende tiltakspakken i prosjektet. Samarbeidet skal i 2025 jobbe med å prosjektere og iverksette tiltak fra denne tiltakspakken.

Byggingen av nytt regjeringskvartal medfører at deler av Ring 1 er stengt fra sommeren 2024 til 2027. Ruter samarbeider aktivt med Bymiljøetaten og Statens vegvesen om å håndtere stengingen, med blant annet justeringer av rutetilbudet og fremkommelighetstiltak langs berørte traseer. Målet er å opprettholde et så attraktivt kollektivtilbud som mulig gjennom hele byggeperioden.

På oppdrag for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har Ruter i 2023 og 2024 utredet behovet for investeringer i kollektivtransportens infrastruktur og materiell. Utredningen utgjorde faglig grunnlag for reforhandling av Oslopakke 3-avtalen. Følgende av Ruters anbefalinger for T-banen ble innarbeidet i den reviderte avtalen:

• Sette av nødvendige midler til vedlikehold og drift
• Ferdigstille arbeidet med nytt signal- og sikringssystem
• Ferdigstille utbyggingen av Fornebubanen
• Oppgradere Majorstuen stasjon
• Kjøp av nye T-banetog

Dersom dette gjennomføres, vil vi ifølge våre beregninger ha tilstrekkelig kapasitet i T-banesystemet frem mot 2040, før det deretter blir behov for ytterligere kapasitetsøkende tiltak for T-banen. Per i dag vurderer vi at en ny T-banetunnel gjennom sentrum best vil svare ut dette fremtidige behovet. Det er avsatt midler i den reviderte avtalen til videre planlegging av ny T-banetunnel, men ikke til investering.

Når det gjelder trikk, mener Ruter at det mest aktuelle prosjektet er å forlenge trikken i Trondheimsveien til Bjerke. I Oslopakke 3-avtalen er det satt av midler til dette, samt til vedlikehold av dagens trikkenett og drift av de nye trikkene.

I løpet av 2025 vil alle gamle trikker i Oslo være byttet ut med 87 nye, universelt utformede trikker. Når det gjelder T-banen har Sporveien inngått avtale om kjøp av 20 nye vognsett med tre vogner til Fornebubanen. I revidert Oslopakke 3-avtale er det satt av midler til kjøp av ytterligere syv 3-vognssett, slik at vi kan tilby åtte avganger i timen på Fornebubanen med lange tog.

Ved innkjøp av syv ekstra vognsett vil det også være mulig å tilby fire ekstra avganger i timen på Grorudbanen mellom Vestli og Oslo sentrum over Tøyen. I tillegg er det satt av midler til kjøp av ytterligere sytten 3-vognssett slik at det også vil være mulig å tilby dobbel frekvens på Kolsåsbanen og kun lange tog på Lambertseterbanen fra 2032. For å kunne få plass til ekstra avganger på Kolsåsbanen gjennom sentrum, er planen at Majorstuen stasjon skal oppgraderes slik at Holmenkollbanen kan snu på Majorstuen stasjon.

Fornebubanen skal være klar i 2029, og byggingen er godt i gang. I 2025 vil det bli arbeidet med å koble banen på resten av T-banenettet ved Majorstuen. Selv om traseen etter hvert er ferdig utsprengt, gjenstår omfattende arbeid. Spor, strømforsyning og signalanlegg må på plass og stasjonene må innredes. Som en del av arbeidet med Fornebubanen bygges det en helt ny base på Fornebu hvor tog kan nattparkere og vedlikeholdes. Med de nye togene som det er avsatt midler til å kjøpe inn i revidert Oslopakke 3-avtale, er Sporveiens vurdering at basen på Fornebu vil være tilstrekkelig. Det er imidlertid behov for noen ekstra nattparkeringsplasser. Det er foreslått at det tilrettelegges for dette på Fornebu stasjon og Majorstuen stasjon.

T-banen i Oslo skal få nytt signal- og sikringssystem (CBTC). Systemet bygges ut gradvis, og skal være på plass over hele T-banenettet til åpningen av Fornebubanen i 2029. Systemet skal bidra blant annet til å gi plass til Fornebubanens tog gjennom sentrum. Arbeidet har startet på Lambertseterbanen og videreføres flere steder i 2025. Testing av tog som har fått installert det nye systemet har startet opp. I 2026 vil første delstrekning operere med full CBTC-funksjonalitet.

Sporveien skal oppgradere Majorstuen T-banestasjon. Målet er blant annet å kunne redusere togenes oppholdstid på stasjonen, slik at flere tog kan passere gjennom sentrumstunnelen hver time. Slik skapes også plass for Fornebubanen. Sporveien skal i tillegg forbedre tilgjengeligheten på stasjonsområdet, ved blant annet å bygge en ny gang- og sykkelbru mellom Sørkedalsveien og Slemdalsveien.

Forberedende arbeid er gjennomført i 2024, og de mest omfattende arbeidene med oppgradering av stasjonen vil bli gjennomført i 2025. Dette vil innebære at Majorstuen stasjon vil være helt stengt i perioder i 2025, og kunder vil få en mer utfordrende reisehverdag.

Ruter anbefaler å fortsette planleggingen av ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum, og det er avsatt midler til dette. Ifølge våre analyser vil det være behov for ytterligere kapasitetsøkende tiltak i T-banesystemet rundt 2040. Per i dag mener vi ny T-banetunnel gjennom sentrum best svarer ut det fremtidige behovet. Vi må imidlertid være åpne for endringer i løpet av planleggingsperioden. Derfor er det avgjørende å jobbe systematisk med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget frem mot en investeringsbeslutning.

I revidert Oslopakke 3-avtale er det satt av midler til å bygge trikke til Bjerke. Det foreligger fremdeles ingen godkjent reguleringsplan for trikk til Bjerke, og denne må på plass før det kan bygges. Videre arbeid med reguleringsplan avventer en avklaring mellom Oslo kommune og Statens vegvesen, ettersom Trondheimsveien er en statlig vei.

Byvekstavtalen for Oslo-området omfatter kommunene Oslo, Bærum, Lillestrøm, Nordre Follo og Akershus fylkeskommune. Nullvekstmålet betyr at klimautslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk, og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Diagrammet viser midler bevilget gjennom Byvekstavtalen i 2023:

Tilleggsavtale 1 – tilskudd til redusert bompengebelastning og bedre kollektivtilbud.
Tilleggsavtale 2 – tilskudd til reduserte kollektivsatser.
Total bevilgning 2 946 millioner kroner.

De årlige prioriteringene i Byvekstavtalen og Oslopakke 3 gis i fireårige handlingsprogram. Tabellen viser inntektene i Oslopakke 3 i 2024:

Oversikt over Investeringer i kollektivtransporten i Oslo og Akershus i 2024 finansiert – gjennom Oslopakke 3, av Oslo kommune, ved statlige belønningsmidler, og over driften i Ruter og Sporveien. Jernbaneinvesteringer kommer i tillegg.

Klikk her for å laste ned oversikten over investeringer i kollektivtransporten i 2024

investert i kollektivtransport i 2024