Reisetall og markedsandeler

I Ruters område var det 395 millioner påstigninger i kollektivtransporten i 2024 – en 2% økning fra 387 millioner påstigninger i 2023. Med dette er kollektivtransportens årlige reisetall oppe igjen omtrent på nivå med det siste året før pandemien. Veksten i reiser var imidlertid vesentlig svakere i 2024 enn de to foregående årene. Dette indikerer at den store tilbakekomsten etter pandemien nok må anses som ferdig, og veksten i passasjertall nå returnerer til en mer inkrementell økning år for år.

Ser man på kollektivtransportens ulike driftsarter, opplevde trikken særlig sterk passasjervekst i 2024, med 8% flere påstigninger enn året før (Se graf nedenfor). Medvirkende til dette har nok vært innfasingen av de nye SL18-trikkene med større kapasitet og bedre komfort, som har gitt et mer attraktivt tilbud. Også på T-banen ble det i 2024 en merkbar passasjeroppgang, med 4% flere reiser enn i 2023. Noe av denne veksten må imidlertid tilskrives at T-banen i 2023 hadde kunstig lave reisetall grunnet oppgraderingsprosjekter som skapte betydelige avbrudd i driften.

Reisetallene for Ruters bybusslinjer i 2024 sank med 3% sammenlignet med året før. Nedgangen må ses i sammenheng med særlig to forhold: Vinterdriftsutfordringene i januar/februar og påfølgende periode med redusert omdømme og færre avganger, samt et kunstig høyt antall bybusspåstigninger i 2023 på grunn av mye buss for T-bane det året. Reisetallene for regionbuss i 2024 har derimot økt med 5%, takket være blant annet høyere befolkningsvekst i Akershus og styrking av flere regionbusslinjer i forbindelse med Ring 1-stengingen.

Ser man på hvor i Ruters område reisetallene økte mest, var det i 2024 en merkbar forskjell på by og omland. Veksten i antall påstigninger i Oslo landet på moderate 2%, mens i Akershus var økningen på 4%.

Passasjerveksten i Oslo ble i hovedsak hemmet av nedgangen i antall påstigninger på bybussen, beskrevet tidligere. Vinterens reduserte busstilbud gjorde spesielt utslag på reisetallene i markedsområdet Indre by. I andre deler av Oslo har veksten i reisetall vært bedre. Bydelene i Groruddalen opplevde størst økning i antall påstigninger.

Den sterkere passasjerveksten i Akershus kan forklares av flere forhold. Først og fremst har befolkningsveksten i 2024 vært høyere i Akershus enn i Oslo. Lillestrøm og Lørenskog er eksempler på områder hvor befolkningsvekst har hatt en tydelig effekt på reisetall.

Passasjeroppgangen i Akershus kommer også som følge av endringer i reisetilbudet flere steder. Aller høyest var passasjerveksten i Asker, drevet i hovedsak av et styrket regionbusstilbud og stengingen av kollektivfeltet for elbiler – begge tiltak i forbindelse med Ring 1-stengingen. Også i den sørlige enden av Akershus har et styrket reisetilbud bidratt til vekst i reisetall, der hovedsakelig i form av økt busstransport til/fra Follobanen.

I denne delen tar vi for oss hvordan det totale antallet personreiser i Oslo-regionen fordelte seg mellom de ulike kategoriene av transportmidler i 2024. Her vil vi bruke forkortelsen KSGS – en samlebetegnelse for de grønne reiseformene kollektivtransport, sykkel, gange og sparkesykkel.

Det første verdt å merke seg ved 2024 er at det ble foretatt et høyere totalt antall personreiser dette året enn året før. Dette henger blant annet sammen med dalende bruk av hjemmekontor, noe som fører til flere reiser til og fra jobb. Det er i hovedsak i Akershus at reiseøkningen har skjedd. Tross oppgangen forsetter antallet personreiser i regionen å ligge på et lavere nivå enn før pandemien.

Ser man på fordelingen av reiser mellom KSGS og bil i hele Ruters område, har bilens reiseandel økt litt i 2024 sammenlignet med året før (Se figur nedenfor).

Det er primært nedgang i kollektivtransportbruk i Oslo som har svekket KSGS sin markedsandel i regionen i 2024. Til gjengjeld har sykkelandelen i Oslo økt. Dette kan tolkes som at en andel tidligere kollektivreisende har byttet til dette fremkomstmiddelet. I Akershus holder konkurranseforholdet mellom bil og grønne reiseformer seg stabilt, uten store endringer fra tidligere år.

Når det gjelder Oslo-regionens bilvaner, har vi i 2024 sett en fortsettelse av trenden fra tidligere år: Andelen elbiler vokser stadig. At folk bytter til utslippsfrie transportformer er positivt. Likevel er den økende elbilandelen en utfordring for transportsystemet vårt, fordi elbilister bruker bilen sin mer enn fossilbilister. Mer kjøring betyr mer kø og dårligere fremkommelighet for alle.

En annen utvikling verdt å merke seg når det gjelder bilhold i Oslo-regionen, er at andelen husholdninger som oppgir å ikke ha tilgang til bil, har gått noe ned i vår undersøkelse – fra 26% i 2019 til 20% i 2024 (se figur nedenfor). Dette kan tyde på økt tilgang til bil, men utviklingen må tolkes med forsiktighet. Andre datakilder, som SSB og den nasjonale reisevaneundersøkelsen, viser en mer stabil utvikling i bilhold. Forskjellene kan blant annet skyldes endringer i husholdningsstruktur, økonomiske forhold eller hvordan folk forstår og rapporterer biltilgang. Tilgang til bildelingstjenester ser ikke ut til å forklare utviklingen, da kun 1% av våre respondenter oppgir å bruke slike tilbud.

Nullvekstmålet for biltrafikk er at selv om befolkningen vokser, skal veksten i personreiser tas med kollektivtransport, gange og sykkel. Grafen nedenfor viser utviklingen kollektivpassasjerer og bilpassasjerer holdt opp mot utviklingen i befolkningen i Oslo og Akershus. Det er en indeksgraf, der nullpunktet er 2007, året før Ruter ble dannet. Grafen viser at frem til pandemien økte kollektivtrafikken mer enn biltrafikken og befolkningveksten. Det skjedde både i Oslo og Akershus.

I 2024 har Akershus tatt igjen nivået før pandemien i passasjertall, men ikke Oslo. Legg også merke til at i årene frem pandemien hadde Ruter økonomisk mulighetsrom til kontinuerlig å øke antall vognkilometer, det vil si rutetilbudet til kundene. Handlingsrommet har det ikke vært det samme etter pandemien, men Ruter har tross dette klart å øke antall påstigninger i kollektivtransporten.

Tilfredshet med kollektivtransporten ble i 2024 negativt påvirket av vinterdriftsutfordringer, uforutsigbarheter i togtilbudet og endringer i forbindelse med stengingen av Ring 1.

Passasjervekst og tilfredshet henger ikke alltid sammen. Selv i områder med god passasjervekst kan vi måle lavere tilfredshet. Dette kan tyde på at noen reisende opplever å ha få reelle reisealternativer å velge mellom – særlig etter stengingen av Ring 1 – og noe motvillig benytter seg av et kollektivtilbud som ikke lever opp til deres forventninger.

Også Ruters omdømme ble negativt påvirket av store driftsutfordringer gjennom vintermånedene og et redusert tilbud i perioden som fulgte. I februar falt omdømmeindeksen til et nivå på 17 poeng, hovedsakelig som følge av omfattende innstillinger og forsinkelser i vinterværet.

Den negative effekten på omdømmet vedvarte også etter vintermånedene, men indeksen viste en gradvis bedring gjennom andre halvår. Ved utgangen av 2024 endte årsgjennomsnittet på 30 poeng, langt under målet på 45.