Hopp til innhold
ESRS 2: Dobbel vesentlighetsanalyse

Ni vesentlige bærekrafttemaer

I 2024 gjennomførte Ruter en dobbel vesentlighetsanalyse, og definerte ni temaer som utgangspunkt for selskapets bærekraftrapportering.

Foto: Ruter As / Nucleus Øyvind Ganesh Eknes

EUs nye standard for bærekraftrapportering legger til grunn en dobbel vesentlighetsanalyse, som handler om at vi må forstå hvordan vi påvirker omgivelsene, og hvordan omgivelsene påvirker oss.

Ruters mål er ikke kun å oppfylle rapporteringskravene i EUs nye bærekraftdirektiv. Vi skal bruke det som katalysator for bærekraftinnovasjon – for å oppfylle vårt mål om å tilby bærekraftig bevegelsesfrihet til alle i Ruters region.

Ruters doble vesentlighetsanalyse

Tidligere har Ruter gjennomført en enkel vesentlighetsanalyse, som grunnlag for bærekraftrapportering i tråd med GRI-standarden.

I 2024 har Ruter for første gang gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse, i tråd med anbefalingene til prosess fra Den europeiske rådgivende gruppen for finansiell rapportering (EFRAG), som har hatt en sentral rolle i å utvikle den nye EU-standarden.

Resultatet av den doble vesentlighetsanalysen ble først godkjent i Ruters ledermøte, deretter av styret 17. desember 2024.

Analysen omfattet alle Ruters forretningsområder, operasjoner og lokasjoner, og ble gjennomført på konsernnivå. Tilknyttede selskaper (TET Digital As) ble inkludert som en del av verdikjeden.

Ruters vesentlige bærekrafttemaer

Gjennom den doble vesentlighetsanalysen identifiserte Ruter ni vesentlige bærekrafttemaer med undertemaer. Vi definerte også påvirkning, risiko og muligheter for hvert tema, som beskrives under hvert bærekrafttema.

Miljø

E1Klima­endringer

  • Tilpasning til klima­endringer
  • Redusere klima­endringer
  • Energi

E2Forurensning

  • Forurensning av luft
  • Mikroplast

E4Biodiversitet og øko­systemer

  • Direkte påvirkning på drivere for tap av biomangfold

E5Ressurs­bruk og sirkulær­økonomi

  • Ressurs­tilførsel og ressurs­bruk
  • Avfall
  • Sirkulær økonomi

Forretnings­skikk

G1Forretnings­skikk

  • Forretnings­kultur
  • Beskyttelse av varslere
  • Håndtering av relasjoner med leveranderer
  • Korrupsjon og bestikkelser
  • Informasjons­sikkerhet

Vekting av vesentlige bærekrafttemaer

Tabellen viser skåren til hvert bærekrafttema.
Påvirkning: En totalscore basert på konsekvensen av påvirkningen og sannsynligheten for at den inntreffer.
Finansielt:
En totalscore basert på den potensielle finansielle konsekvensen og sannsynligheten for at risikoer og muligheter inntreffer.

Lav Medium Høy
E1 Klimaendringer
E2 Forurensning
E3 Vann og marine ressurser
E4 Biomangfold og økosystemer
E5 Ressursbruk og sirkularitet
S1 Egen arbeidskraft
S2 Arbeidere i verdikjeden
S3 Berørte lokalsamfunn
S4 Forbrukere og sluttbrukere
G1 Forretningsskikk
Lav Medium Høy
E1 Klimaendringer
E2 Forurensning
E3 Vann og marine ressurser
E4 Biomangfold og økosystemer
E5 Ressursbruk og sirkularitet
S1 Egen arbeidskraft
S2 Arbeidere i verdikjeden
S3 Berørte lokalsamfunn
S4 Forbrukere og sluttbrukere
G1 Forretningsskikk

Påvirkning, risiko og muligheter

Tabellen under viser positive og negative påvirkninger, risiko og muligheter til hvert bærekrafttema, og hvor de treffer i verdikjeden.

Verdikjede
Vesentlig temaOppstrømsEgne aktiviteterNedstrøms
E1 KlimaendringerA,B, 1, 2
E2 ForurensningC, D, 3, 4, 5
E4 Biomangfold og økosystemer6, 7
E5 Ressursbruk og sirkularitet8, 9, 10
S1 Egen arbeidskraft11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18
S2 Arbeidere i verdikjeden19, 20, 21, 22, 23, 24
S3 Berørte lokalsamfunnE, 25
S4 Forbrukere og sluttbrukere26, 27, 28
G1 Forretningsskikk29, 30, 31, 3332

Nedtrekksmenyene nedenfor inneholder forklaring på positive (A-E) og negative (1-33) påvirkninger.

E1Positiv påvirkning på klimagassutslipp A
E1Positiv påvirkning gjennom å redusere samlet energiforbruk i samfunnet​B
E2Positiv påvirkning på svevestøv gjennom unngått privatbilismeC
E2Positiv påvirkning på mikroplast gjennom unngått privatbilisme​D
S3Positiv påvirkning gjennom å legge grunnlaget for et helhetlig, rasjonelt og markedstilpasset mobilitetssystem i Oslo og Akershus​E
E1Negativ påvirkning på klimagassutslipp gjennom bruk av fossilt drivstoff​1
E1Negativ påvirkning på klimagassutslipp gjennom produksjon av innsatsfaktorer​2
E2Negativ påvirkning fra svevestøv​3
E2Negativ påvirkning fra mikroplast​4
E2Negativ påvirkning gjennom støyforurensing fra bl.a. utvendig opprop, trikkekjøring, vedlikehold av trikkeskinner​5
E4Potensiell negativ påvirkning gjennom utbygging og drift av bussanlegg og andre fasiliteter​6
E4Negativ påvirkning på natur gjennom utvinning og prosessering av råvarer og innsatsfaktorer​7
E5Negativ påvirkning gjennom bruk av jomfruelige materialer i oppstrøms verdikjede​8
E5Negativ påvirkning gjennom utskifting av dekk​9
E5Negativ påvirkning gjennom at bussenes levetid begrenses av manglende fokus på livsforlengende tiltak​10
S1Negativ påvirkning gjennom risiko for vold og trakassering på arbeidsplassen11
S1Arbeidsrelatert stress kan potensielt lede til negativ påvirkning på de ansattes helse og velferd12
S1Iboende potensiell: negativ påvirkning som følge av manglende sosial dialog13
S1Potensiell negativ påvirkning som følge av lønnsforskjeller i virksomheten14
S1Potensiell diskriminering (basert på etnisitet, kjønn, religion, funksjonsnedsettelser, politisk, alder, legning) negativ påvirkning på arbeidstakere15
S1Negativ påvirkning gjennom manglende tilrettelegging for funksjonsnedsettelser i egne kontorlokaler16
S1Potensiell negativ påvirkning som følge av høy konsulentandel​17
S1Potensiell negativ påvirkning på rett til personvern​18
S2Potensiell negativ påvirkning på arbeidere i verdikjeden som følge av dårlige arbeidsforhold19
S2Negativ påvirkning gjennom risiko for vold og trakassering på arbeidsplassen20
S2Negativ påvirkning gjennom manglende sjåførfasiliteter21
S2Potensiell negativ påvirkning på arbeidere i verdikjeden som følge av risiko for vold og trakassering på arbeidsplassen22
S2Potensiell negativ påvirkning på arbeidere i verdikjeden som følge av iboende risiko for diskriminering. 23
S2Potensiell negativ påvirkning på menneskerettigheter i leverandørkjeden24
S3Enhetsspesifikk lokalsamfunn: Potensiell negativ påvirkning på lokalsamfunnet ved driftsstans av Ruters tilbud​25
S4Negativ påvirkning på våre kunders bevegelsesfrihet​26
S4Potensiell negativ påvirkning på rett til personvern som følge av iboende risiko for alvorlige informasjonssikkerhetshendelser tilknyttet personopplysninger27
S4Potensiell negativ påvirkning på helse og sikkerhet som følge av trafikkuhell​28
G1Potensiell negativ påvirkning som følge av manglende implementering og etterlevelse av etiske retningslinjer og andre styrende dokumenter. 29
G1Potensiell negativ påvirkning som følge av manglende opplæring, implementering og etterlevelse av lover og interne retningslinjer for varsling og håndtering av varslingssaker. 30
G1Iboende risiko for korrupsjon og brudd på lov om offentlige anskaffelser som følge av høyt volum av innkjøp og desentraliserte innkjøptsfullmakter31
G1Potensielll negativ påvirkning på samfunnet som følge av korrupsjon, brudd på lov om offentlige anskaffelser og interne retningslinjer for innkjøp. 32
G1Enhetsspesifikk informasjonssikkerhet: Potensiell negativ påvirkning som følge av alvorlige informasjonssikkerhetshendelser33
Verdikjede
Vesentlig temaOppstrømsEgne aktiviteterNedstrøms
E1 KlimaendringerA, B, C, D1
E2 Forurensning
E4 Biomangfold og økosystemer
E5 Ressursbruk og sirkularitet
S1 Egen arbeidskraftE, F, 2
S2 Arbeidere i verdikjedenG, H, J
S3 Berørte lokalsamfunn
S4 Forbrukere og sluttbrukereI, J, K
G1 ForretningsskikkL, M, N

Nedtrekksmenyene nedenfor inneholder forklaring på risikoer (A-N) og muligheter (1-2).

E1Omdømmerisiko dersom Ruter er avhengig av ressurser i verdikjeden som medfører negative klimaeffekterA
E1Strengere utslippsreguleringer og økende CO2-avgifterB
E1Finansiell risiko ved driftstans av Ruters tilbud som følge av ekstremvær​C
E1Risiko for økte kostnader tilknyttet lading​D
S1Arbeidsrelatert stress kan potensielt lede til sykefravær, turnover og negativ omdømmeeffekt​E
S1Risiko for bøter som følge av brudd på personvernlovgivning​F
S2Risiko for at Ruters leverandører ikke tiltrekker seg nødvendig arbeidskraft dersom de ansatte i leverandørkjeden ikke opplever gode arbeidsforhold.​G
S2Omdømmerisiko dersom arbeidere i verdikjeden har dårlige arbeidsforhold eller er utsatt for menneskerettighetsbruddH
S4Omdømmerisiko dersom Ruter ikke håndterer personopplysninger med tilstrekkelig varsomhetI
S4Omdømmerisiko som følge av trafikkulykker​J
S4Omdømmerisiko dersom gjennom at kunder opplever seg forskjellsbehandletK
G1Risiko for omdømmetap der håndtering av varslingssaker er mangelfullL
G1Risiko for bøter og omdømme dersom korrupsjon og brudd på lov om offentlige anskaffelser forekommerM
G1Risiko for bøter og tap av omdømme dersom alvorlige informasjonssikkerhetshendelser forekommerN
E1Mulighet til markedsandel ved overgang til lavutslippssamfunnet1
S1Tiltrekke høyt kvalifisert og engasjert arbeidskraft pga. Ruters ambisjoner som bærekraftsaktør. 2

Om Ruters verdikjede

Verdikjeden er inndelt i tre kategorier: oppstrøms, egne aktiviteter og nedstrøms. Oppstrøms omfatter varer og tjenester som Ruter anskaffer. Egne aktiviteter refererer til virksomhetens interne drift og administrasjon. Nedstrøms dekker kundenes bruk av kollektivtilbudet, samt håndtering av avfall og utrangert materiell.

Ruter eier ikke egne busser, båter, biler, trikker, T-baner eller andre driftsmidler, men kjøper tjenester fra operatører. Derfor er selve kollektivtransporten her regnet som oppstrøms.

Om tilordning av påvirkning

Ruter har tilordnet påvirkningen til det leddet i verdikjeden der den faktisk oppstår.

Samtidig erkjenner vi at særlig de miljømessige påvirkningene også kunne vært plassert under Ruters egne aktiviteter. Det skyldes at Ruter, i rollen som bestiller, har betydelig innflytelse på utslipp fra kollektivtransport.

Ved å stille strenge krav til kjøretøy og drift av bussanlegg, som for eksempel krav om utslippsfrie kjøretøy og miljøsertifisering av bussanlegg, kan Ruter styre miljøpåvirkningen fra driften. I tillegg bidrar ruteoptimalisering og et attraktivt kundetilbud til mer effektiv transport og redusert energiforbruk.

Utelatte temaer

Ett bærekrafttema, vann og marine ressurser, ligger under terskelverdien for vesentlighet, og Ruter rapporterer derfor ikke på disse under CSRD.

Det innebærer ikke at temaet ikke arbeides med i Ruter, kun at vi ikke rapporterer om det i bærekraftrapporten.

Vesentlighetsanalysen vil imidlertid oppdateres regelmessig. Temaer som er vesentlige i dag, kan bli vurdert som uvesentlige i fremtiden, og temaer som er uvesentlige nå, kan bli vesentlige senere.