Et utslippsfritt transportalternativ

I 2024 gjennomførte Ruter en dobbel vesentlighetsanalyse, og definerte ni vesentlige temaer som utgangspunkt for selskapets bærekraftrapportering. For hvert tema identifiserte vi videre påvirkning, risiko og muligheter.

Dette er påvirkning, risiko og muligheter identifisert for tema ESRS E1 – Klimaendringer

Ruters policy Konkretisering av målbildet beskriver hvordan Ruter skal bidra til å redusere klimagassutslipp fra veitrafikk ved å flytte persontransport fra privatbil til kollektive løsninger. Vi måler imidlertid ikke hvilken effekt Konkretisering av målbildet har på reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp.

Ruter arbeider også for å redusere egne utslipp, og vedtok i 2018 strategien Utslippsfri 2028, som satte som mål at hele Ruters tilbud skal være utslippsfritt i løpet av 2028.

Ruter jobber nå med å revidere Utslippsfri 2028-strategien, basert på oppdaterte forutsetninger. I april 2024 åpnet Akershus fylkeskommune gjennom vedtak i fylkesrådet for at driften av dagens dieselbusser i Akershus kan forlenges fra 2028 til 2030 av hensyn til et mer kostnadseffektivt kollektivtilbud og beredskap. Oslos kollektivtrafikk vil være nær utslippsfri i løpet av 2025, og Ruter jobber med mål om å oppnå utslippsfri drift av kollektivtrafikken innen 2030.

Ruter har forpliktet seg til å sette vitenskapsbaserte klimamål. Det betyr at Ruter har mål om at Ruters samlede direkte og indirekte utslipp skal være null, senest i 2050. Ruter har ikke utarbeidet en overgangssplan for hvordan utslippsreduksjonene skal skje, men vil ha dette på plass i løpet av 2025.

Ruter vil definere basisår når vi setter vitenskapsbaserte mål. Basisår er året som vi sammenligner utviklingen i klimagassutslipp mot.

Overgangen til utslippsfri drift skjer i takt med at gamle transportkontrakter løper ut og erstattes med nye, i konkurranser hvor utslippsfri eller fossilfri drift er et minimumskrav.

I konkurransene belønner vi også tiltak som gir reduserte klimagassutslipp fra etablering av bussanlegg. For å kartlegge klima- og miljøfotavtrykket til produksjonen av buss, batteri og ladeinfrastruktur, etterspør vi livssyklusanalyser.

I elektrifiseringen av Nesodden-sambandet og hurtigbåtene, har Ruter benyttet muligheten til å få til endringer innenfor en eksisterende kontrakt (endringsordre). Høsten 2018 ble det besluttet at Nesodden-sambandet skulle bli batterielektrisk, og i 2019 og 2020 ble de tre Nesoddbåtene bygget om fra flytende naturgass til elektrisk drift.

Elektrifiseringen av hurtigbåtene baserer seg også på en endring av eksisterende kontrakt. En av de to båtene ble levert i 2024, mens den andre kommer i 2025. Å bygge om båtene er en raskere, rimeligere og mer miljøvennlig løsning enn å anskaffe nye båter.

I 2024 har Ruter opparbeidet kunnskap om utslipp forbundet med etablering av bussanlegg. Kunnskapen skal legge grunnlaget for målrettede tiltak for å redusere utslipp i fremtiden. I 2025 tester Ruter ut en løsning for rapportering om drift av bussanleggene, som blant annet inkluderer energiforbruk.

Ved å etterspørre livssyklusanalyser, kartlegger Ruter utslipp fra produksjon av nye busser, båter og ny ladeinfrastruktur.

I 2024 ble det gjennomført hurtiganskaffelser etter at Unibuss sa opp busskontraktene sine i Vestre Aker, Bærum øst, Lommedalen og Vestre Bærum i Ruters vestregion, som ledd i Unibuss’ rekonstruksjonsprosess. Vy Buss overtok driften på de to busskontraktene 6. oktober 2024 og bruker de samme bussene som Unibuss tidligere brukte.

Siden dette er en hurtiganskaffelse har kontrakten en kort varighet på to år, med inntil to års opsjoner. En konsekvens av at Unibuss sa opp busskontraktene er at det ikke vil bli levert nye elbusser til vestregionen i 2025, slik som det var planlagt i Unibuss’ kontrakt.

Ruters klimagassregnskap følger GHG-protokollen, den internasjonale standarden for måling og rapportering av klimagassutslipp.

Elektrifiseringen av Ruters transporttilbud reduserer de direkte utslippene av klimagasser til null. Samtidig er batterienes leverandørkjede knyttet til høy risiko for både uanstendige arbeidsforhold, menneskerettighetsbrudd, miljøødeleggelser og store klimagassutslipp.

Å skaffe tilveie troverdig informasjon om batterienes leverandørkjede har hittil vært så å si umulig. Batteriforordningen vil forhåpentlig legge til rette for bedre informasjon om batterienes leverandørkjede, både når det gjelder klimagassutslipp, miljøpåvirkning, arbeidsforhold og menneskerettigheter.

Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har Ruter identifisert fire klimarelaterte risikoer, hvorav tre kategoriseres som overgangsrisikoer, og én som fysisk risiko:


• Overgangsrisikoer: Økte CO₂-avgifter, høyere ladekostnader og omdømmerisiko knyttet til negativ klimapåvirkning i verdikjeden.

• Fysisk risiko: Finansiell risiko for driftsstans i kollektivtilbudet som følge av ekstremvær.

Ruter er sårbar for endringer i vær og klima. Det erfarte Ruter vinteren 2023/2024. En av konklusjonene i Norconsults evaluering av hvorfor vinteren gikk så hardt utover busstilbudet vårt, er at klimaendringer gjør ekstremt vær mer sannsynlig.

Klimarisiko vil fremover være et viktig tema for Ruter, og vi vil intensivere arbeidet med å håndtere klimaendringene. Blant annet vil Ruter gjennomføre en helhetlig klimarisikoanalyse i tråd med anbefalingene fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). Denne analysen vil omfatte både fysisk klimarisiko og risikoer og muligheter forbundet med overgangen til et lavutslippssamfunn.

I 2023 publiserte Ruter en analyse av hvilke risikoer selskapet står overfor som følge av endringer i vær og omgivelser. Disse er oppsummert i tabellen:

Analysen berørte også kort overgangsrisiko og tilhørende muligheter – og identifiserte både muligheter og risikoer forbundet med overgangen til et lavutslippssamfunn:

1. Muligheter: Ruter spiller en sentral rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn. Kollektivtrafikken bidrar til å dekke reisebehovet med lavere klima- og miljøavtrykk enn personbilen, noe som gir en fordel for Ruter.
2. Driftsrisiko: En helelektrisk flåte innebærer sårbarhet i et ustabilt energimarked med varierende strømpriser.
3. Regulatorisk risiko: Strengere klimapolitikk og nye reguleringer, som økte CO₂-avgifter, kan påvirke kostnadsbildet.
4. Forsyningsrisiko: Tilgang til kritiske materialer og komponenter for elektrifisering av kjøretøyflåten kan bli en utfordring.

I Ruters klimarisikoanalyse fra 2023 ble det også vurdert hvordan ekstremvær og klimaendringer kan true infrastrukturen i mobilitetssektoren.

Det er ikke blitt gjort en analyse av den klimarelaterte robustheten til Ruters strategi og forretningsmodell. Ruters strategi og forretningsmodell må likevel kunne sies å i stor grad være kompatibel med overgangen til et nullutslippssamfunn, ved å flytte persontransport fra privatbil til kollektive løsninger.

Vinteren 2023/24 viste for alvor at økt nedbør fra klimaendringene ikke bare kommer som regn, men også som snø. Enkelte dager var preget av svært vanskelige kjøreforhold, med mange kansellerte avganger og negative konsekvenser for våre kunder.

Det har derfor gjennom 2024 blitt jobbet systematisk med å sikre et kollektivsystem som er bedre rustet for dager med utfordrende værforhold, særskilt på vinteren hvor konsekvensene er størst.

Dette inkluderer bruk av piggdekk eller grovere dekk på drivakslingen på en rekke busser for å sikre god fremkommelighet. Piggdekk er et omdiskutert tiltak som medfører økt veislitasje og økt luftforurensing, og vil bli grundig evaluert etter vinteren 2024/25.

For T-banen er det gjort grep for å redusere konsekvensene av store snømengder på kort tid, bl.a. børster på sporveksler utenfor tunneler og oppgradert styreanlegg for oppvarming av sporveksler.

Det er også etablert bedre rutiner for beredskap både hos Ruter, operatører og andre aktører, bl.a. tettere dialog med Bymiljøetaten om prioritering av brøyting. Det er også utarbeidet en prediksjonsmodell som kombinerer en rekke datakilder til å varsle om særskilt utfordrende dager i forkant. Enkelte operative oppgaver, bl.a. på kundeservice, er i løpet av 2024 automatisert for å sikre bedre kapasitet til å svare ut kundehenvendelser. Det er også gjort en rekke grep for å bedre kundeinformasjonen når det oppstår mange avvik.

Ruter har ikke beregnet forventede finansielle konsekvenser av risiko og muligheter.

Klimahensyn tas ikke med i beregningen av godtgjørelsen til Ruters styre, ledelse og tilsynsorganer.