Fotavtrykket skal reduseres

I 2024 gjennomførte Ruter en dobbel vesentlighetsanalyse, og definerte ni vesentlige temaer som utgangspunkt for selskapets bærekraftrapportering. For hvert tema identifiserte vi videre påvirkning, risiko og muligheter.

Dette er påvirkning og risiko identifisert for tema ESRS E5 – Sirkulærøkonomi:

Ruters oppgave er å tilby kollektivtransport, og andre delte løsninger for persontransport, som utnytter både areal, energi og kjøretøy på en bedre måte enn privatbilisme.

Færre biler og mindre privatbilisme betyr at færre mineraler, metaller og andre råvarer går med til persontransport, og at de negative effektene fra trafikken, som klimagassutslipp, forurensning og støy, reduseres.

Ruters mål er at det i 2028 skal være mye enklere å leve uten egen bil i Oslo og Akershus. Samtidig arbeider vi for å redusere klima- og miljøbelastningen vårt eget tilbud står for.

Hvordan Ruter skal oppnå dette er beskrevet i policydokumentet Konkretisering av målbildet (2024).

Selv om klima- og miljøbelastningen er lavere for reiser i kollektivtransporten enn for privatbilisme er tilbudet vårt også en kilde til negative påvirkninger – både fra produksjon av kjøretøy og klimagassutslipp og lokal forurensning i driften.

Ruters strategi Utslippsfri 2028 setter som mål at all kjøring i Ruters regi skal være elektrisk drevet. Strategien og gjennomføringen av den er beskrevet i kapitlet om Ruters arbeid med å redusere direkte klimagassutslipp.

Når det gjelder andre klima- og miljøbelastninger fra driften av Ruters tilbud, har vi ennå ikke etablert en helhetlig policy med mål, fordi oppmerksomheten har vært rettet mot å redusere direkte utslipp fra driften.

Vi er imidlertid i ferd med å revidere Utslippsfri 2028-strategien, og oppdateringen vil inkludere målet om å redusere Ruters totale miljø- og klimafotavtrykk.

Ruters viktigste virkemiddel er anbud, der vi premierer gode klima- og miljøtiltak. I anskaffelsen Transporttjenester Follo 2025, som har en årlig verdi på 496 millioner kroner, ble miljømessige egenskaper vektet 25%. Andre tildelingskriterier inneholdt også klima- og miljøvurderinger, som for eksempel etablering av energiinfrastruktur, hvor utslippsfri/fossilfri byggeplass ble premiert.

I konkurranser om transporttjenester (storbuss) krever vi at operatøren er sertifisert etter ISO 14001 (miljøledelse) og ISO 39001 (trafikksikkerhet). I tillegg legger vi vekt på følgende forhold i tilbudsutlysningene:

• Trafikksikker og “myk” kjørestil, fordi det gir færre hendelser og ulykker og redusert behov for reservedeler og reparasjoner, redusert energiforbruk, mindre dekkslitasje og mikroplast, mer fornøyde kunder.
• Ladeinfrastruktur: livssyklusanalyse og belønning av tilbud med reduserte utslipp fra byggeprosess.
• Minst mulig tomkjøring for redusert energibruk, slitasje på veibane, dekk og kjøretøy.
• Opprinnelsesgaranti for strøm.
• Bussmateriell: livssyklusanalyse, tiltak for redusert dekkslitasje, tilrettelegging for regummiering, medlemskap i Norsk Dekkretur, gode rutiner for batteriomsorg for å sikre lengst mulig batteriliv, gjenbruk av batterier.
• Anleggsdrift: Belønning av tiltak som gir redusert energiforbruk, redusert vannforbruk og mest mulig miljøvennlige kjemikaliebruk (Svanemerket vaskehall eller lignende), reduserte avfallsmengder og økt sorteringsgrad, fossilfritt anlegg (f.eks. snømåking), tiltak for reduserte skader på installasjoner og materiell som oppstår på anlegget.

Ruter arbeider for at det i løpet av 2025 blir etablert en rapporteringsløsning for forvaltning, drift og vedlikehold av bussanleggene. Vannforbruk, strømforbruk anleggsdrift (ikke lading av busser), avfallssortering, skade på anlegg/infrastruktur, sandfang og oljeutskiller, H1- og H2- tall, samt bruk av verneutstyr blir informasjon som skal rapporteres.

Arbeidet med å forberede oppstart av kontraktene for busstjenester i Follo i juli 2025 inkluderer oppgraderinger av bussanleggene i Drøbak, Ski, Vestby og på Nesodden. Connect Bus, som blir operatør for alle Follo-kontraktene, har oppnådd følgene resultater i 2024:

• 80% av transporten (målt i km) i oppgradering av bussanleggene var utslipps- eller fossilfri
• 90% av grunnarbeid og montasje av energiinfrastruktur var utslippsfri (målt i driftstimer)
• 95% av montasjen av energiinfrastrukturen var utslippsfri (målt i driftstimer).

 
I etableringen av bussanlegget i Drøbak har byggeprosjektet, ved å bruke pukk og grus fra egen tomt og nabotomter, spart frakt av om lag 27 500 kubikkmeter masser.

På bussanlegget i Ski blir det gamle garasjebygget ikke revet, men oppgradert. Et lagerbygg som stod på tomten er demontert og flyttet til Mysen, hvor det skal brukes som lager for ombrukbare byggematerialer. I byggeprosessen var sorteringsgraden for avfall, inkludert gjenbruk av bygningsdeler, på hele 99,8%.

Driften av Ruters tilbud gjøres med busser, trikker, T-banevogner og båter. Disse består i stor grad av fornybare materialer, som stål og aluminium, men også av materialer som ikke kan gjenbrukes, men kan brennes og brukes til energiproduksjon.

Livssyklusanalysene vi har mottatt, estimerer klima- og miljøfotavtrykket for bussen. Vi har svært lite konkret kunnskap om hvordan råvarene og delkomponentene er fremstilt, og hvor stor andel gjenvunnet råvare som er benyttet i produksjonen.

Bussene som benyttes i Ruters tilbud er operatørenes eiendom. Ruter stiller ikke direkte krav til vedlikehold av bussene, men indirekte vil kontraktens bestemmelser påvirke vedlikeholdet. Eksempler er gebyrer for innstilte avganger og Ruters krav om at bussene skal være rene og fri for skade og mangler både inn- og utvendig.

Levetiden på bussene er vanligvis lengre enn kontrakten, og avhenger av flere forhold, som type trafikk og hvor intensivt bussen brukes, drivlinje, samt nivået på vedlikehold og renhold. Regionbusser slites mindre enn bybussene i Oslo, som benyttes intensivt og kan ha begrenset restverdi ved kontraktens utløp.

Ruters konkurransegrunnlag stiller ikke krav om at bussene skal være nye, og i kortvarige kontrakter stilles det også krav om at brukte busser skal benyttes. Likevel er det vanlig at bussene leveres nye ved kontraktens start. Det er flere grunner til dette.

Ruters mål om at all ruteproduksjon skal være utslippsfri betyr at brukte dieselbusser i ikke kan benyttes. Eldre busser tilfredsstiller dessuten verken krav til fysisk sikring av førerplassen eller krav til utforming for å sikre tilgjengelighet for rullestolbrukere.

Det er et stort annenhåndsmarked for busser i mange land, og operatørene selger bussene videre etter kontraktslutt, eller bruker dem selv i andre kontrakter. Hva som skjer med bussene når de ikke lenger fungerer som kjøretøy, har vi lite kunnskap om.

Når det gjelder elbussenes batterier, stiller Ruter krav om at operatør skal ha en plan for hvordan de skal behandle batteriene for å opprettholde optimal ytelsesevne og lang levetid. Ruter krever videre at batteriene, når de må byttes fordi de ikke lenger har kapasitet til å drive en buss, skal benyttes i stasjonære energilagringssystemer. Målet er å sikre at hele batteriets mulige levetid blir utnyttet. Foreløpig har dette kravet ikke kommet til anvendelse.

Det er operatørens ansvar å sikre at bussene er utstyrt med dekk som er tilpasset vinteren. Dekkvaliteten har innvirkning på hvor godt bussens veigrep er, men også på forhold som energiforbruk, støy og mikroplastlekkasje.

Myk gummi har best veigrep om vinteren, men slites fortere og er mer energikrevende enn dekk med stivere gummi. Ruter stiller krav om at operatør skal ha tiltak på plass som skal forhindre unødig dekkslitasje, og at dekkstammene skal kunne regummieres. Ruter krever også at dekkene skal tåle sideveis slitasje mot kantstein på holdeplassene.

Operatørene er medlem i Norsk Dekkretur, som er det eneste godkjente innsamlings- og gjenvinningssystemet for kasserte dekk. Ifølge årsrapporten til Norsk Dekkretur for 2023, ble 80 % av dekk samlet inn i Norge solgt til sementprodusenter i Tyrkia og Marokko, 10 % til sementproduksjon i Kjøpsvik og 10 % til nye produkter.