Hva skjer med brukte busser?
Bussene som benyttes i Ruters tilbud er operatørenes eiendom. Ruter stiller ikke direkte krav til vedlikehold av bussene, men indirekte vil kontraktens bestemmelser påvirke vedlikeholdet. Eksempler er gebyrer for innstilte avganger og Ruters krav om at bussene skal være rene og fri for skade og mangler både inn- og utvendig.
Levetiden på bussene er vanligvis lengre enn kontrakten, og avhenger av flere forhold, som type trafikk og hvor intensivt bussen brukes, drivlinje, samt nivået på vedlikehold og renhold. Regionbusser slites mindre enn bybussene i Oslo, som benyttes intensivt og kan ha begrenset restverdi ved kontraktens utløp.
Ruters konkurransegrunnlag stiller ikke krav om at bussene skal være nye, og i kortvarige kontrakter stilles det også krav om at brukte busser skal benyttes. Likevel er det vanlig at bussene leveres nye ved kontraktens start. Det er flere grunner til dette.
Ruters mål om at all ruteproduksjon skal være utslippsfri betyr at brukte dieselbusser i ikke kan benyttes. Eldre busser tilfredsstiller dessuten verken krav til fysisk sikring av førerplassen eller krav til utforming for å sikre tilgjengelighet for rullestolbrukere.
Det er et stort annenhåndsmarked for busser i mange land, og operatørene selger bussene videre etter kontraktslutt, eller bruker dem selv i andre kontrakter. Hva som skjer med bussene når de ikke lenger fungerer som kjøretøy, har vi lite kunnskap om.