Hopp til innhold
Styrets beretning

Et innholdsrikt år for kollektiv­transporten

2024 var et innholdsrikt år for kollektivtransporten. Styret er glad for å se at antallet kollektivreiser i året som gikk er oppe på nivået før pandemien.

Fem røde SUV-er parkert på rad på en forstadsvei med trær i bakgrunnen.

Foto: Ruter As/Spoon, Nikolas Gogstad

Gode resultater gjennom godt samarbeid

Utviklingen viser at arbeidet og investeringene som ble lagt ned for å opprettholde attraktiviteten i tilbudet under pandemiårene gir verdi over tid. Ruter har også tatt store steg mot utviklingen av et helhetlig mobilitetstilbud. Særlig er lanseringen av bestillingstjenesten Hent en milepæl. Hent er en pilot, som tar oss nærmere delt selvkjørende bestillingstransport, og som bygger på og utvider kollektivtilbudet for å bidra til at vi kan innfri nullvekstmålet i regionen og gjøre det enklere for innbyggerne å leve uten bil.

Starten av året ble preget av en vanskelig vinterperiode med vesentlige avvik og utfordringer i hele mobilitetstilbudet. En streng kuldeperiode med tungt snøfall var den utløsende årsaken til utfordringene, men også egenskaper ved bussmateriellet, beredskapen og vintervedlikeholdet, samt manglende leveranse av nye busser, bidro til at det i perioder i januar og februar var vesentlig lavere regularitet enn det som er ønskelig.

Styret har tatt driftsproblemene på det største alvor. Med et tett samarbeid mellom Ruter, eiere, operatører og veiholdere ble det mulig å etablere en forsvarlig og robust driftsplan for den gjenværende delen av vintersesongen. Ruter har evaluert og fulgt opp erfaringene etter denne sesongen, og har jobbet med oppgradering av materiell, samhandlingsrutiner, beredskap, veihold og kommunikasjon for å være best mulig rustet til den neste vinterperioden. Styret håper denne koordinerte innsatsen har lagt et solid grunnlag for et styrket kollektivtilbud for kommende vintre.

Utover vinteren ble det avdekket at bussoperatøren Unibuss hadde store økonomiske utfordringer, med risiko for full stopp av busstilbudet i store deler av Oslo og Bærum. Det ble lagt ned omfattende og krevende arbeid fra Ruter og Unibuss og andre berørte for å finne løsninger på denne situasjonen. I juni inngikk Unibuss og kreditorene Sporveien, Ruter og Danske Bank avtale om rekonstruksjon. Avtalen innebar at selskapet måtte si opp kontraktene de hadde med Ruter i Bærum og Vestre Aker og i Follo. For at tilbudet til kundene ikke skulle bli borte, gjennomførte Ruter nye anskaffelser av busstilbudet i Bærum og Vestre Aker, og minibusstilbudet i Follo. Styret vil berømme Ruter for det store og gode arbeidet som ble nedlagt i denne perioden for å sikre at kundetilbudet ble opprettholdt gjennom hele perioden.

Ambisiøse mål setter retning

I 2024 ble det gjennomført 395 millioner kollektivreiser, noe som vil si at vi er tilbake på nivå med 2019. Dette er et godt resultat etter nedgangen under pandemien, og et tydelig tegn på tillit og oppslutning blant de reisende. Måltallet for markedsandel for grønne transportformer ble satt til 56%, og styret ser seg fornøyd med at dette nesten ble innfridd med 53,8%. Kundetilfredsheten er fremdeles høy med 69,1%, og selv om dette er noe under målet på 73% har indikatoren styrket seg i løpet av sommeren og høsten. Det er også gledelig at den opplevde bevegelsesfriheten for funksjonshemmede er kommet opp til 39, nært opp til måltallet på 42. Også for denne indikatoren har det vært en positiv utvikling i løpet av høsten, og styret håper at økt innsats på dette feltet kan bidra til økt måloppnåelse kommende år.

Styret merker seg at måltallet for andel betalende passasjerer endte på 90,8%. Nesten 10% av reisene ble gjennomført uten gyldig billett. Dette utgjør et vesentlig tap i billettinntekter. Kollektivtrafikk er et viktig fellesskapsgode, og alle billettinntekter går tilbake til finansiering av kollektivtilbudet. Billettinntekter er viktige for den totale måloppnåelsen, ikke minst nå som Ruters eiere har varslet et trangere økonomisk handlingsrom i tiden fremover. Dette vil bli et satsingsområde fremover.

Ruters omdømme falt fra 47 i desember 2023 til 30 i desember 2024. Vinterdriftsutfordringene er hovedforklaring på fallende omdømme, men også utfordringer i operatørmarkedet og stengingen av Ring1 kan forklare deler av denne nedgangen. Dette illustrerer hvor raskt et godt omdømme kan svekkes av driftsproblemer. Et godt omdømme er avgjørende for å nå de øvrige målene og for å realisere Ruters ambisiøse målbilde. Styret merker seg og setter pris på at arbeidet med å bedre omdømmet har stort fokus i Ruter. Ruter har i 2025 blant annet jobbet målrettet med bedre sanntidsinformasjon og samordning av kommunikasjonen ut mot kunder og publikum. Bedre reiseinformasjon skaper større forutsigbarhet, noe som er viktig for reisende med kollektivtransporten.

TET Digital AS etablert for forsterket digital tjenesteutvikling

Datterselskapet TET Digital AS (TET) har vært i virksomhet fra 1. januar 2024. TET bidrar til produksjonen av kollektivtilbudet, både gjennom helhetlig reiseinformasjon, tjenesteproduksjon og datadrevet produksjonsstøtte.

Ambisjonene med utskillelsen av TET har vært å etablere et miljø for å levere ledende digitale kundeopplevelser og digital infrastruktur for bærekraftig mobilitet. Det er et mål at selskapet skal bidra til at dagens tjenester blir bedre, billigere og sikrere. Planen fremover er at fylkeskommuner og fylkeskommunalt eide administrasjonsselskaper skal kunne kjøpe seg inn i TET og deres tjenester. Når Ruter nå går sammen med flere kollektivselskaper om utviklingen av digitale tjenester, vil dette gi en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser enn om hvert kollektivselskap skulle utvikle eller anskaffe alle digitale tjenester selv.

To personer sitter på en buss og tar en selfie med en smarttelefon. Den ene har på seg en rød kåpe, den andre en beige kåpe og skjerf. Seter og et vindu som viser utsiden er synlige.

Foto: Ruter As/Redink, Fartein Rudjord

Forskning og utvikling tar kollektivtrafikken videre

Innovasjon og utvikling av kollektivtilbudet er en viktig del av Ruters rolle som administrasjonsselskap og målet om å øke markedsandelen av grønne reiser. Dagens tilbud må styrkes og det må utvikles nye løsninger for å redusere behovet for og bruken av privatbilen. Målet er at alle skal reise sammen når de kan, og alene bare når de må.

Innovasjonsaktiviteten i Ruter gjennomføres langs to akser:

  • Løpende forbedringer av daglig drift. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av eksisterende tjenester og prosesser for å øke effektiviteten, redusere kostnader, forbedre kundeopplevelsen og tilpasse driften til nye standarder og rammevilkår.
  • Gode innovasjoner gjennom å utforske muligheter i ny teknologi og fremtidens mobilitetsløsninger, som kan skape mer fleksible, bærekraftige og brukervennlige transporttilbud. Innovasjon i denne kategorien er ofte mer kostbar, tidkrevende og uforutsigbar, men potensielt med langt større gevinst.

Økt digitalisering og god kvalitet på datastrømmer er et viktig satsingsområde for Ruter, både for å forbedre kundeinformasjonen i digitale kanaler og sikre stabil drift. Det er tatt et aktivt grep for å sikre kompetanse og innovasjon på området gjennom opprettelsen av datterselskapet TET Digital AS. Mange av tiltakene som er gjennomført i selskapet kan virke små og usynlige for kundene, men har eksempelvis vist seg avgjørende for mer stabil vinterdrift.

I kategorien mer omgripende innovasjon med potensial til å radikalt endre kollektivtransporten inneholdt 2024 flere store milepæler. Piloten Hent, som ble lansert i Oslo i oktober, har potensial til å bli et svært viktig mobilitetstilbud. Hent representerer en ny og mer fleksibel kollektivtransportform som gir kundene en nær dør-til-dør reiseopplevelse. Styret er tilfreds med de gode resultatene Hent har oppnådd på kort tid, og mener at tjenester som dette vil bli et viktig virkemiddel for at offentlig transport over tid skal kunne ta signifikante reiseandeler fra privatbilen.

Ruters arbeid med selvkjørende kjøretøy har fortsatt gjennom Groruddalspiloten, og mot slutten av året ble tjenesten åpnet for den første gruppen med eksterne testpassasjerer. Styret ser frem til den videre utviklingen av selvkjørende bestillingstransport, og mener at av hensyn til byutvikling, bærekraft og miljø så er det viktig at den offentlige transporten tar en aktiv rolle i utviklingen av slike autonome tjenester. Utviklingen av delt selvkjørende bestillingstransport er et felt hvor Ruter ligger helt i front i Europa.

Ruter arbeider for et bærekraftig kollektivtilbud

Over det siste tiåret har Ruter gradvis gjort kollektivtilbudet i Oslo tilnærmet utslippsfritt. Dette har skjedd i tett og godt samarbeid med operatører og leverandører. Ved utgangen av 2024 er 80% av bussene i Oslo elektriske, og når det blir levert nye busser til Oslo sørøst vil tilnærmet 100% av bussene være utslippsfrie. Målet om utslippsfri kollektivtransport i Oslo er derfor i praksis oppnådd i god tid før 2028, som er målet i Oslo kommunes Klimastrategi. I Akershus er man i rute med å bli utslippsfrie i løpet av 2030, som er målet Fylkestinget legger til grunn i Handlingsprogram for samferdsel i Akershus 2025-2028.

For å gjøre kollektivtransporten utslippsfri, er elektrifiseringen av kollektivflåten nødvendig. Selskapet har vært ambisiøse og funnet gode løsninger. Samtidig har det sin pris å være en pådriver for utviklingen, noe vi blant annet så vinteren 2024, da innføring av nye løsninger under krevende vinterforhold skapte utfordringer. Arbeidet i etterkant viser imidlertid at problemstillingene lar seg løse gjennom tett samarbeid. Den eksterne analysen som ble gjennomført etter vinteren slo også fast at det ikke var elektrisk drift i seg selv som var problemet, og at elektrisk drift er fullt forenelig med vinterdrift. Styret støtter derfor elektrifiseringsstrategien og mener at målet om utslippsfri kollektivtransport i hele regionen er riktig og realistisk å gjennomføre.

Ruter har en stor bevissthet rundt sine verdikjeder, og er opptatt av å stille spørsmål knyttet til vurderinger om menneskerettigheter og arbeidsvilkår. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og gjelder for selskapet. Loven forplikter Ruter til å utføre aktsomhetsvurderinger for å påse at selskapet selv, selskapets leverandører og forretningspartnere fremmer respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette er en forpliktelse Ruter har og skal ha fokus på både i egen virksomhet, i anbudsprosesser og i oppfølging av kontraktene med leverandørene. Ruter vil løpende offentliggjøre en styresignert redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Redegjørelsen publiseres på Ruters hjemmesider.

Siden 2022 har Ruter benyttet den frivillige, internasjonale standarden Global Reporting Initiative (GRI) for bærekraftrapportering. Fra og med 2024-rapporten går Ruter over til EUs nye standard, nedfelt i direktivet «Corporate Sustainability Reporting Directive» (CSRD). CSRD krever at bærekraft skal revideres på linje med økonomi, og integreres i styrets beretning. Ruter er godt i gang med arbeidet.

Sikkerhet og beredskap blir stadig viktigere i en polarisert verden

De største truslene mot kollektivtransport i dag inkluderer terrorisme, cyberangrep, og naturkatastrofer. Terrorangrep på transportsystemer utgjør en vedvarende risiko i storbyer. Cyberangrep kan lamme digitale billettsystemer, signalsystemer og overvåkningsnettverk. I tillegg kan ekstreme værforhold, som flom og snøstorm forsterket av klimaforandringer, forstyrre driften og true sikkerheten.

Den raske utviklingen av batteriteknologi gir store muligheter for en mer bærekraftig kollektivtransport. Samtidig spiller kinesiske leverandører av elbusser en stadig større rolle i det storpolitiske maktspillet rundt teknologi, handel og geopolitikk. Kinas dominans innen elektriske kjøretøy gir landet en strategisk fordel, ettersom kinesiske elbusser utkonkurrerer lokale tilbydere når dieselbusser skal erstattes med elbusser.

For mottakerlandene gir disse bussene en kostnadseffektiv løsning på miljøutfordringer, men samtidig skaper det avhengighet av kinesisk teknologi og forsyningskjeder. Norge har som kjent ikke et sikkerhetspolitisk samarbeid med Kina. Styret mener dette er et viktig geopolitisk spørsmål som krever tett samarbeid mellom myndigheter, transportselskaper og sikkerhetsaktører.

Ruter gir effektiv kollektivtrafikk

Figuren under viser utviklingen i selskapets produksjonskostnader per driftsart og gjennomsnittlig kostnad per kollektivreise for perioden 2019 til 2024. Tallene vises eksklusive tog, da produksjonskostnaden knyttet til tog ikke ligger inne i Ruters kostnadsbase.

Figur 1: Utvikling i produksjonskostnader og kostnad per reise for perioden 2019-2024

Transportkjøp utgjør nesten 90 prosent av driftskostnadene i Ruter, og over flere år har kollektivtransporttilbudet blitt forbedret med flere ruter, flere avganger og mer kapasitet til en fallende kostnad per reise. Samtidig har Ruter fra oppstarten hatt en positiv utvikling i måloppnåelse om man ser bort fra effektene av koronapandemien. Ruters arbeid har bidratt til at flere reiser med kollektivtransport enn tidligere, og kollektivtrafikken utgjør en større andel av persontransporten sett opp mot biltrafikken. Selskapet har også oppnådd høyere tilfredshet blant kundene og reduserte utslipp.

For 2024 fortsetter den positive utviklingen fra 2023, til tross for en generelt høy kostnadsvekst. Fremover er det derimot forventet at trenden snur, og at vi vil se en økning i kostnader per reise. Denne økningen er i stor grad påvirket av globale drivere. Ettervirkninger av koronapandemien, klimakrisen og høyt konfliktnivå i verden, påvirker også kollektivtrafikken. Prisveksten i samfunnet er nå høy på de fleste områder, men spesielt innenfor energiområdet. I tillegg påvirkes rentemarkedet og materialkostnader. Akershus fylkeskommune og Oslo kommunes vilje til å videreføre økt finansiering har vært avgjørende for at Ruter har kunnet opprettholde tilbudet og klart å vinne tilbake kunder og rekruttert nye. Styret opplever at høy tillit og vilje til finansiering bekrefter felles ambisjoner og mål; en videre realisering av en attraktiv og bærekraftig byregion som tilbyr kollektivtrafikk for alle.

Et fremtidsbilde der økonomien til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er under betydelig press og bransjen opplever en vedvarende høy prisvekst er høyst sannsynlig. For å håndtere denne situasjonen, samt å sikre Ruter et handlingsrom for videre utvikling, vedtok styret 29. oktober 2024 å igangsette et effektiviseringsprogram. Effektiviseringsprogrammet vil omfatte Ruters totale kostnadsbase og omfatter både effektiviseringstiltak («gjøre mer for mindre») og strategiske kostnadskutt («avslutte aktiviteter»). Alle initiativer skal ha målbare og realiserbare gevinster. Programmet er planlagt å vare ut 2025, men implementeringen av enkelte tiltak kan strekke seg inn i 2026/27.

Virksomheten i 2024

Ruter As er et administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, etablert 1.1.2008. Oslo kommune eier 60% og Akershus fylkeskommune 40% av aksjene i selskapet. Ruter As er lokalisert i Dronningens gate 40 i Oslo sentrum. Selskapets oppgave er å tilby et attraktivt og miljøvennlig mobilitetstilbud ved å utvikle, planlegge, bestille og markedsføre transporttilbudet i Oslo og Akershus. Ruter skal også utvikle nye innovative mobilitetsløsninger, med hovedformålet å redusere bruken av privatbil. Tjenestene som leveres skal svare til eiernes målsettinger og er basert på leveranseavtaler som er inngått med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Konsernet omfatter:
  • Ruter As (morselskap) – administrasjonsselskap for kollektivtransporten i Oslo og Akershus.
  • TET Digital AS – Ruter vedtok i juni 2023 å etablere en strategisk allianse med andre kollektivselskap i Norge for utvikling av fremtidsrettede kundeløsninger. 1. januar 2024 skilte Ruter ut sitt digitale utviklingsmiljø i et eget nytt selskap, TET Digital AS.
  • Persveien Eiendom 1 AS og Persveien 23 AS – selskap med hovedformål å investere i og leie ut fast eiendom, med tanke på bussanlegg.
  • Mindre selskaper uten vesentlig aktivitet.

Redegjørelse for årsregnskapet

Økonomisk resultat

Omsetningen i morselskapet Ruter As var på 12 884 mill. kroner i 2024. Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble 174 mill. kroner mot et budsjettert resultat på minus 20 mill. kroner. Det positive avviket på 1,5% av totalomsetningen, skyldes i all hovedsak lavere kapitalkostnader grunnet forsinket leveranse av elbusser til kontrakt Oslo Øst, optimalisert bruk av eldre elbusspark og lavere strømkostnader i Sporveien enn budsjettert.

Bortfallet av billettinntekter som følge av pristiltak lik 342 mill. kroner ble dekket opp av økt tjenestesalg til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Økte kostnader knyttet til rekonstruksjon av Unibuss og hasteanskaffelser har også medført et ekstraordinært finansieringsbehov i 2024 på 77 mill. kroner.

Konsernet hadde et resultat etter skattekostnad og minoritetens andel av resultatet på 175 mill. kroner.

Inntekter

Morselskapets samlede driftsinntekter i 2024 var på 12 884 mill. kroner, en økning på 5,7% fra 2023. Tabellen under viser utviklingen av morselskapets driftsinntekter fra 2023 til 2024 på hovedpostnivå.

Fordeling driftsinntekter20242023Endring i %
Ordinære billettinntekter51584735 9 %
Tjenestesalg og tilskudd633862252 %
Skoleskyss og oppdragskjøring7556919 %
Andre inntekter63453918 %
Totalt12884121916 %

Ordinære billettinntekter utgjorde 5 158 mill. kroner i 2024. Dette gir en økning på 8,9% sammenlignet med 2023, og utgjør 40% av inntektene til selskapet.

Tjenestesalg til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune sto i sum for 48,5% av finansieringen av kollektivtrafikken i regionen i 2024. Legger en til driftsdelen av Oslopakke 3 og den statlige belønningsordningen, ble ca. 49,2% av kollektivtrafikken i regionen finansiert gjennom tjenestesalg og tilskudd. Tilsvarende tall for 2023 var 51%.

Konsernets samlede driftsinntekter var på 12 830 mill. kroner i 2024.

Kostnader

De samlede driftskostnadene for morselskapet var på 12 802 mill. kroner, tilsvarende en vekst på 4,6% fra 2023. Tabellen under viser utviklingen av morselskapets driftskostnader fra 2023 til 2024 på hovedpostnivå.

Fordeling driftskostnader20242023Endring i %
Transporttjenester897389181 %
Takstavtaler (tog- og bussavtaler)1547134615 %
Andre rutedriftskostnader62556111 %
Drift av mobilitetstilbudet1362122311 %
Administrasjonskostnader Ruter29318856 %
Totalt12802122365 %

I morselskapet utgjorde kostnader til kjøp av transporttjenester 8 973 mill. kroner i 2024. Dette er en økning på 0,6% fra 2023 og utgjør en andel på 70% av de totale driftskostnadene. Av disse kostnadene utgjorde busstjenester 4 798 mill. kroner, T-bane 1 967 mill. kroner, trikk 1 158 mill. kroner, båt 301 mill. kroner og bestillingstransport 749 mill. kroner.

«Drift av mobilitetstilbudet» er kostnader for å utvikle, planlegge, analysere, samordne, anskaffe og markedsføre kollektivtransporttilbudet. Fra 1.1.2024 ble ansvaret for utvikling og drift av digitale tjenester skilt ut i et eget selskap, TET Digital AS. Økonomimodellen til TET innebærer at Ruter fakturerer TET for administrative tjenester og lisens som sikrer TET bruksrett til eksisterende og videreutviklede immaterielle eiendeler. TET på sin side fakturerer Ruter for kostnader knyttet til utvikling og drift av digitale tjenester, blant annet app og web for reisesøk og billettsalg, sanntidsløsninger, kundeservice, billettkontroll og bestillingstransport. Denne metodeendringen gir en økt kostnad i 2024, men må ses opp mot en tilsvarende økt inntekt til Ruter. Videre har arbeidet med bestillingsbasert, selvkjørende transport gitt en kostnadsøkning fra 2023 nivået.

Ruters administrasjonskostnader utgjorde 293 mill. kroner i 2024, 2,3% av den totale kostnadsbasen. En administrasjonsandel på rundt 2% over tid vurderes som rimelig sammenliknet med tilsvarende selskap (BDO – «Effektivitet og økonomi i Ruter», 2018). Økningen fra 2023 skyldes en nødvendig omorganisering av selskapet for å gjøre Ruter mer kundedrevet og rigget for fremtiden. Omorganiseringen har samtidig medført at kostnader som tidligere var en del av «Drift av mobilitetstilbudet» nå inngår i Ruters administrasjonskostnader. Pensjon- og finanskostnader inngår også i administrasjonsbegrepet, og disse kostnadene har økt fra 2023. Videre har arbeid med rekonstruksjon av Unibuss og tilhørende hasteanskaffelser gitt økt ressursbruk i 2024.

Konsernets samlede driftskostnader var på 12 801 mill. kroner i 2024.

Likviditet og kontantstrøm

Likviditetsbeholdningen i morselskapet var på 2 002 mill. kroner per 31.12.2024, og består hovedsakelig av midler i bank. Samlet netto positiv kontantstrøm var 161 mill. kroner.

Konsernets likviditetsbeholdning var på 2 071 mill. kroner ved utgangen av 2024.

Balansen

Totalkapitalen var ved utgangen av året på 3 223 mill. kroner i morselskapet og 3 282 mill. kroner i konsernet. En oppsummering av eiendelssiden av balansen, og endringer fra 2023, kommer frem av tabellen under. Se Ruters årsregnskap med noter for ytterligere detaljer.

BalanseMorKonsern
20242023Endring i %20242023Endring i %
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 258 255 1 % 403 404 0 %
Finansielle anleggsmidler 173 146 18 % - 0 -100 %
Sum anleggsmidler 431 401 7 % 403 404 0 %
Omløpsmidler 2 792 2 751 1 % 2 879 2 771 4 %
Sum eiendeler 3 223 3 152 2 % 3 282 3 175 3 %

En oppsummering av egenkapitalen og gjelden i balansen, og endringer fra 2023, er presentert under.

BalanseMorKonsern
20242023Endring i %20242023Endring i %
Egenkapital 866 674 28 % 885 691 28 %
Langsiktig gjeld - 56 -100 % 9 58 -84 %
Kortsiktig gjeld 2 357 2 422 -3 % 2 388 2 426 -2 %
EK og gjeld 3 223 3 152 2 % 3 282 3 175 3 %
EK-andel %27 %21 %26 %27 %22 %24 %
EK-andel % (eks. gjennomstrømningsposter)29 %23 %24 %29 %24 %21 %

Den kortsiktige gjelden består i hovedsak av ikke forfalt leverandørgjeld til operatørene på 910 mill. kroner, avsetninger mot operatørene, inkludert avtale med Vy på 829 mill. kroner, forhåndsbetalte billetter på 135 mill. kroner og foreløpig ubenyttede tilskudd til øremerkede oppgaver på 281 mill. kroner. I hovedsak gjelder dette midler knyttet til Oslopakke 3 og belønningsordningen, som i hovedsak går til større prosjekter i skinnegående infrastruktur.

Styret har vurdert at egenkapitalandelen i selskapet, eksklusive gjennomstrømningspostene som inneholder midler tilknyttet Oslopakke 3 og belønningsordningen, over tid bør ligge i området 20%. Egenkapitalandelen skal være solid nok til å sikre en forsvarlig fremtidig drift og vekst, men samtidig bør nivået ikke være så høyt at man kapitaliserer selskapet på bekostning av tilbudet til kundene. Ved utgangen av året ligger egenkapitalandelen eksklusive gjennomstrømningsposter på 29%. Det positive resultatet i 2024 øker Ruters egenkapitalandel med 6% fra 2023. Den økte egenkapitalen skal brukes til å sikre et attraktivt kollektivtilbud i årene fremover.

Finansiell risiko og insentiver

Ruter har etablert incentivavtaler med operatørene. Hensikten er å bedre kvaliteten på tilbudet, og dermed kundetilfredsheten, og ved dette bidra til trafikkøkning. Incentivavtalene er ledd i anbudskontrakter for buss og båt. I kjørekontraktene med bussoperatørene ligger det også finansiell risiko knyttet til endringer i indekser for lønn, rente, diesel, strøm og andre indikatorer. Ruter er kontraktforpliktet til å justere godtgjørelsen i henhold til endringer i disse indikatorene.

Det er etablert samarbeidsavtaler mellom Ruter og Vy for at kundene skal få et sømløst pris- og billettsystem. Fra 2024 er togavtalen mot Vy endret fra fordeling av billettinntekter og kompensasjon for prisdifferanse til godtgjørelse for utført transportarbeid. Dette innebærer at antall Ruter-PKM (personkilometer) multipliseres med avtalt grunnsats for å beregne togoperatørs godtgjørelse for utført transportarbeid av passasjerer med Ruter-billett. Grunnsatsen settes med utgangspunkt i konverteringsåret 2023. Da grunnsats og oppgjør ikke er ferdigstilt er avsetningen gjort med utgangspunkt i budsjetterte tall.

Ruter har ingen rentebærende gjeld, men en stor kontantbeholdning. Risikoeksponeringen for endringer i rentenivået er derfor lav.

Kredittrisiko

Ruter handler kun med godkjente kredittverdige motparter. Alle kommersielle private motparter, som får kreditt hos konsernet, kredittvurderes og godkjennes. Dette gjelder spesielt forhandlere ved salg av billetter for Ruter. Risikoen ansees for relativt lav.

Pensjonsforpliktelse

Justering i estimatavvik for 2024 øker pensjonsforpliktelsen med 18 mill. kroner og er ført direkte mot egenkapitalen pr 31.12.2024.

Disponering av overskudd

Årets resultat i Ruter As på 174 mill. kroner foreslås disponert mot annen egenkapital.

Forutsetning om fortsatt drift

Styret bekrefter, i samsvar med regnskapslovens § 3-3, at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av forutsetning om fortsatt drift.

Budsjettet for 2025 sikrer at attraktiviteten i kollektivtilbudet kan opprettholdes lik 2024-nivået. Budsjettvedtakene fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune legger samtidig til rette for at Ruter kan arbeide videre med å realisere bærekraftig bevegelsesfrihet for å levere på eiernes samferdselspolitiske målsetninger.

En mann holder en presentasjon i et konferanserom og peker på en tavle dekket med tekst. Fire sittende mennesker lytter til ham fra den andre siden av et bord.

Foto: Ruter As/Nucleus AS, Mathilde Palmers

Arbeidsmiljø

Gjennomsnittlig antall ansatte i konsernet var 422 i 2024, hvorav 326 i Ruter As og 96 i TET Digital AS. Samlet kjønnsfordeling består av 202 kvinner, 1 ikke-binær og 219 menn.

Ruter jobber kontinuerlig med å tiltrekke, beholde og utvikle nødvendig kompetanse. I 2024 ble strategien for arbeidsmiljø revidert med konkrete handlingsplaner de neste tre årene, som bygger opp under visjonen til Ruter. Selskapet fortsetter med konkrete tiltak for å bygge en åpen, mangfoldig og inkluderende kultur.
Ruter har satt god struktur og fornyet det systematiske arbeidet knyttet til HMS i 2024. Tydelige målsettinger for videre arbeid er også satt gjennom miljøfyrtårnsertifiseringen. Ruters bedriftshelsetjeneste «Falck Norge AS» tilbyr tett oppfølging av arbeidsmiljøet, gjennomføring av arbeidsplassundersøkelser og vurdering av risiko for helsefare. Selskapet har behandlingsforsikring som sikrer at de ansatte raskt får hjelp ved behov, hvilket bidrar til en raskere tilbakeføring til arbeid etter sykefravær.

I 2024 var det ingen kjente ulykker eller skader i Ruter, og få sykdomstilfeller, var arbeidsrelatert. Gjennomsnittlig nærvær for året 2024 lå i Ruter As på 94,7%, noe som tilsvarer 5,3% fravær. Dette er en nedgang i fraværet fra fjoråret og innebærer at selskapet nærmer seg målsatt nivå på 95,5% nærvær. Gjennomsnittlig nærvær for TET Digital AS var 96,5%, tilsvarende et fravær på 3,5%. Det har i 2024 blitt gjort en større gjennomgang av prosessen for sykefravær, og implementering av endringer går over i 2025. Sykefraværet er høyest i de deler av virksomheten som går turnus og har direkte kundekontakt. Kundesenteret har i 2024 jobbet målrettet med tiltak for å øke trivsel og engasjement, og å senke fraværet.

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner.

Figur 2: Utvikling i årsverk konsern (snitt for året) og nærvær i Ruter og Tet.

Likestilling og diskriminering

Ruter styre anser arbeidet med mangfold, inkludering og likestilling som naturlig og viktig, både internt og når selskapet velger leverandører. En arbeidsplass som gjenspeiler samfunnet ellers, vil gjøre selskapet bedre i stand til å levere et godt kollektivtilbud til de reisende.

  • Det er gjort en vesentlighetsvurdering av selskapet når det gjelder mangfold, inkludering og likestilling internt i Ruter. Kort beskrevet er vesentlige faktorer for selskapet:
  • Ruter skal reflektere mangfoldet i samfunnet det opererer i, blant våre medarbeidere.
  • Det skal være kjønnsbalanse.
  • I rekrutteringsprosesser etterstreber selskapet å velge den beste kandidaten til stillingen, uavhengig av kjønn, etnisitet og bakgrunn.

Faktorene over ivaretas blant annet i Ruters rekrutteringspolicy. Kandidater med funksjonsnedsettelse, innvandrerbakgrunn eller som av andre grunner har hatt utfordringer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, oppfordres til å søke.
Det er et uttalt mål at selskapets lokaler skal være tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. I 2024 er det gjort flere tiltak for å gjøre lokalene mer universelt utformet, blant annet ble inngangspartiet i Dronningensgate 40 endret slik at det nå er rullestolvennlig.
Per 31.12.24 bestod ledergruppen i Ruter av fem menn og fire kvinner. Dette utgjør en kvinneandel på 44%. Styret består av seks menn og fire kvinner. Ledergruppen i TET Digital AS består av tre menn og tre kvinner. Dette utgjør en kvinneandel på 50%. Styret i TET Digital As består av fire menn og tre kvinner.

Ruter har i løpet av året 2024 etablert en jobbarkitektur som gjør det mulig å vurdere lønnsforskjeller på samme nivå. Jobbarkitekturen har 14 ulike bånd. Ruter dokumenterer og følger opp aktivitets- og redegjørelsesplikten i Likestilling- og diskrimineringslovens § 26. Her vises det til rapport om mangfold og likestilling på Ruters hjemmesider.

Styret takker for innsats og støtte i året som har gått

Året 2024 har vært et krevende år for kollektivtrafikken i vår region og for Ruter som selskap. Godt samarbeid med alle involverte aktører og hardt arbeid for å finne gode løsninger har sørget for at kollektivtrafikken ikke er blitt skadelidende og har klart seg godt gjennom utfordringene. Kollektivtrafikken står overfor store utfordringer i de kommende årene. Styret ønsker å rette en takk til eierne for aktivt og godt eierskap, og for å gi Ruter handlingsrom for å kunne omstille seg i takt med nye utfordringer og muligheter. En stor takk går også til alle ansatte hos både Ruter, operatører og samarbeidspartnere for den ekstraordinære innsatsen som er gjort for å sikre et stabilt og attraktivt kollektivtilbud gjennom hele året.